Tirsdag med farga

Den som kunne male.. sukk.
Med duse farga, på ett digert lerret..
Spre utover ett bilde som gav meining, om ikke anna så tel sæ sjøl.. Det e så mange ting æ kunne ha tenkt mæ å fått fargesatt, ting man ikke kan kle i ord.
Ord kan misforstås, og det e ikke alltid de har de rette nyansan.
Da kunne det vært greit å ha ett alternativ.
Å kunne male ønska, tanka, håp, uten at noen såg nåkka anna enn det som egentlig va tenkt.
Ei lys farga i bunn, med duse fargetona som leka sæ bortover lerretet.
Men æ fikk ikke den gaven, sjøl om æ kan tegne en strekmann uten å bli flau over den.
Det æ egentlig ville ønska, va å kunne fargesette håpet om en god dag, gleden over ett blikkstille hav, fryden ved å kunne bore tærne ned i solvarm sand, følelsen av å gå over rue steina og tørr tang i fjæra.. Korsn fargesette man det å kjenne varm sommervind i håret??
Fungere det å bruke de hvite og grå fargan for å beskrive en snøstorm om natta?? Eller e de grå fargetonan forbeholdt regn og tåke?
Æ har kjørt i tåke, der den va rosa, blå, grønn, lilla, alle de nyansan som kan oppstå i tåka.. den va ikke bare en grå grøt.
E det mulig å finne duse nyansa førr å beskrive glede, eller kreve det de kraftige fargetonan??
Og fins det farga som beskrive lukta av førr eksempel nybakt brød, eller en biff??
Som sagt, det e ikke uten grunn at æ ikke e nån maler..
Men æ sku ønske æ kunne det.
Å kunne male håpet som anelsen av en morran, grålysninga når du vet det e kun kort tid te sola stikke opp..
Æ villa mala følelsen av å kjøre ute ei sommarnatt, disen over vannhull og myrhållan, sola som lage det klare nattmorra -lyset, alt det her sku æ ha festa på lerret om æ kunna.
De aller fleste av oss har kjent på følelsen av det her, og det e sikkert nån andre enn bare mæ som har ønska å kunna "fryse øyeblikket", førr å kunne ta det frem seinere.
Heldigvis så har vi evnen te å huske sånt, sjøl om det kun vårres egne ting vi huske.
Æ kan ikke formidle følelsen av at vårherre må ha vært der da han tegna opp dagen klokka 4 på morran, med lyset, luktan, og lydan.. Og man såg konturan av en varm og fin dag.
Nydelig va det, og dagen blei faktisk varm og fin.
Æ ville ha delt med alle lukta av en solvarm granskog en sein ettermiddag, lukta av gran, mose, gress og varme barnåla.. ved hjelp av farga på ett lerret.
Umulige ønska, æ vet det, men det hadde vært nåkka, ikke sant??