Æ blir ikke kvitt han!

Æ har en figur i hodet.
Æ blir ikke kvitt han heller.
Det e en figur som vil ha historian sine fortalt, koste ka det koste vil.
Og æ får ikke fred førr han.
Han invadere hodet mitt, kviskra historia si i øret mitt, gir mæ ikke fred på nåkka måte.
Tell den grad at æ drømme om han.

Den siste tia så har han vært direkte plagsom, han e gått over fra å kviskre,
tell å snakke høyt.
Men hvis æ ikke snart gjør nåkka her, så blir han å rope tell mæ!
Om æ plutselig snubla i han så blir æ ikke overraska...
Figuren e ikke så stor, han e en del av det norske folke-eventyret, men tru mæ,
han e høyst levanes.
Han e langt i fra bare en sagnfigur..
I dag e han en pest og en plage, og direkte masat!

Egentlig så hadde æ planer om å gjøre nåkka anna,
 men det ser ut førr at dagen blir tilbragt attmed tastaturet ja.
Tell og med æ skjønna at æ får ikke fred før æ fortell om han.
Han e tell og med såpass spesifikk at han blanda inn alle de æ skal fortelle om, og kem æ skal
fortelle historia tell hovedsaklig.
Historia hannes skal fortelles tell ungan..
Og den skal først fortelles tell ho Emilie.
Kan det bli meir spesifikt enn det?
Det e nemlig ho som skal høre den først har han bestemt.

Æ gjer mæ.
Da vet man ka dagen blir brukt tell, nemlig å skrive om han Smutt.
Så da e det akkurat det æ må gjøre i dag.
Kanskje æ får fred etterpå....