Det e sol, nån få varme grada, og ei luft som e krystallklar.
Fargekartet ute i naturen har dempa sæ, det e kommet en ro i naturen de siste dagan.
Fjellan står like stødig, og uutgrunnelig,og titte på oss og verden.
De har fått pynta sæ med den første snøen, den som får oss her nede tell å
sukke oppgitt mens vi erkjenne at no e det slutt på varmen.
Lufta e så krystallklar at man ser vanvittig langt, og knivskarpt.
Tell og med de av oss som må ha brilla ser klarere enn vanlig.
"Blåne bak blåne", va ett uttrykk vi lærte som små, og no e det sånn vi ser det.
Fjellan nærmest e mørk i farga, mens de blåne og blir lysere i tonan jo lengre unna dem e.
Vi ser at de blir hvitere for hver gang det har snødd der oppe,
foreløbig ligg snøen som ett hekla blondeteppe over toppan, lett gjennomsiktig.
Det vare ikke lenge...
Kong vinter står enno litt i bakgrunn og venta på å ta over, men han har sendt varslan om at han e på vei.
Skogen va taus i dag.
Naturen virka litt resignert, noen få gjenstridige trær lyste enno opp med ei skarp gulfarge, men det va langt mellom dem.
Likevel, det e sånn hver høst..
Krystallklart og knivskarpt.
Kanskje ikke like velkomment som vår og sommer, men like vakkert på sin måte..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar