Æ treng dæ!

Ikke sånn at det e helt desperat, men ett jevnt behov.
Du evne å se.
Du kan høre det æ si når æ e stille.
Når livet har snurra litt førr fort og æ gjømme mæ i en timeout, da slepp æ de store og lange forklaringan.
Du si ikke bestandig så mye, men det lille du si e som regel nok.

Æ treng visdommen din når æ føle mæ litt dum.
Du evne å forklare på en enkel måte.
Du ser kor det e æ ramle ut, og du lose mæ frem..
Du ser ikke sjøl kor mye visdom du egentlig har, gjør du vel?
Æ treng evnen din tell å se med nye øya, se fra en anna vinkel når æ står fast.

Når æ har rota mæ inn i nån tanka som stenge førr det store vidsynet, så vise du mæ veien ut.
Du, med det store hjertet, skjønne kanskje ikke sjøl korr stort det egentlig e?
Skjønne du at du har den store evnen?
Den viktigste?
Evnen til å gjøre andre til ett bedre menneske?
Du gjør mæ til ett bedre menneske..

Hver eneste dag får æ ett nytt bevis på ka som bor i dæ, ka som driv dæ.
Kjærligheta tell menneska.
Din evne tell å se førrbi det ytre, tell å se det som bor inni andre.
Du lære mæ det, uten at du egentlig tenke over et sjøl.
Du har nåkka av det største og vakreste hjertet æ nån gang har sett i ett menneske.
Ett hjertelag som veldig mange hadde trengt ett snev av..

Æ treng dæ, som los i livet..
Tankan dine om ka som bor i folk, tankan dine om vidsynet, at du ikke gir opp andre.
De tankan treng også æ, når æ står fast i gamle mønster, gamle meininga.
Livet e.. æ har sagt det før, men du vise mæ også kofførr.
Når æ snuble, så får æ ei hand å holde i.
Og når det e mørkt, så tenne du lysan.

Du gir styrke, pågangsmot, glede, og æ e ikke så sikker på om du vet det sjøl engang.
Det e varmt der du e, varmt og lyst.
Du har hender som holde fast, arma som holde rundt, som holde oppe.
Du boble over av humor, av hjertelag, av varme.
Synsranda mi e blitt så stor på grunn av dæ.. og av det.
Ja, æ treng dæ..
For å beholde vidsyn, førr å kunne bli ett bedre menneske så treng æ dæ.
Sjøl om æ har lysan, så e det du som tenne dem.