Æ vil gå barføtt..

Uten sko..
Kjenne gresset som kile og stryk sæ rundt anklan..
Kjenne småstein under fotblad.
Æ vil tellbake tell sommern..
Tre skoen innpå to fingra, og rusle i solvarm sand.
Kjenne at man har gått førr lite barføtt, kjenne at det stikk der gresset stekk opp.
Føttern skal få kjenne solvarm, kvit, finkorna sand..
Æ vil rusle der det e kort mellom den myke sanda man kan ause opp med hendern og sile
mellom fingran, tell den kalde våte faste sanda som såvidt lar oss sette spor.

Dit vil æ..
Der det e vind, lunken vind som stryk over hår.. og hud.
Den som lukte av hav, tang, varme.
den som lukte av evighet..
Æ vil rusle bortover i sand som ikke sladre om kor æ gikk når bølgan slår forsiktig inn mot land.
I den stripa der havet kommer inn førr å se kem som går..
der man av og tell får kald sjø inn over tærne.
Stripa langs kysten og ei fjære som lage lyd..

Der sjøfuglan flyg sakte førrbi førr å se kem som forstyrre.
Dit vil æ.
Førr å høre suset, skvulpan, klukkinga fra havet, der den møte landet.

Vi skal skru klokka i helga..
Telbake tell sommarvind, bare føtter, og kald våt sand..
Tenk om æ kunne ha skrudd tia tellbake også nån øyeblikk..
No får æ heller se fram til neste sommer.
Og håpe på bare føtter og ei strand...