Just heimkommen..
Etter å ha fått dusja, spist litt, og kokt kaffen så kan æ tygge litt på helga.
En gang før har æ prøvd å beskrive veien og naturen utover tell Forstranda.
Det e ei perle, ett stykke natur uten alt førr mye menneska.
Ei og anna hytta, nån hus som brukes om sommern, og nån få hus som det bor
folk i hele året.
Der har min kjære mor og hennes kjære vogna si.
En fjellrabb, ett planert stykke land og mye utsikt.
Spikerteltet sørge førr at man ikke får inneklemt-følelsen, og der e det godt og varmt.
No har faktisk min kjære mor den evnen at maten ho lage tendere tell å bli i beste laget.
Og da spis man litt mer enn man har godt av.
Igjen....
Så etter at dagen gikk med til å gratulere bestemora mi med dagen, med blomster og lys på kirkegården,
så lage da fruen elg-skav med tilbehør..
Det va godt, og det blei vondt..
Så den som tell syvende og sist måtte rusle ut en tur førr å få luft, det va æ.
Det hadde regne ganske mye heile dagen, så æ va forberedt på å bli søkkblaut igjen,
men luft måtte æ ha..
Men æ fikk mæ en overraskelse når æ kom rullanes ut ja..
Vårherre hadde trekt tell sides regn-gardinan, og viste fram en blåsvart nattehimmel som va helt fantastisk.
En mild seinhøst-kveld, med nån tente fakkelboksa ute, og en stjernevrimmel som va helt utrulig.
Melkeveien va helt tydelig, og nån satelitta gikk i bane der oppe.
Det va ingen måne å se, men det va ikke behov førr den.
Stjernebildan va så klar, Orions belte, karlsvogna, alle sammen gnistra mot mæ..
Det va ikke så lenge æ va ute, men æ måtte rusle litt langs veien og få med mæ natteskuet.
Når nakken va nesten vridd fullstendig skjeiv va det bare å gi sæ og tusle inn igjen.. mett i magen, og mett i sjela..
En halv time seinere regna det igjen..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar