Tanka..tona... farga...
Ord som laga bilda?
Etter å ha lest endel blogga, både søte snille, og sinte krasse, så skjønne man at ordan e der.
Satt sammen forskjellig, tenkt forskjellig.
I mange av bloggan va det bilda, moteklær, sko, innredning, natur, mat..
Nån hadde bilda av unga, dyr, sydentura..
Nån av bloggan va det æ kalla direkte sinnablogg, krasse meininga, sinte utsagn, eder og galle..
Og nån va mer som ei tanketom boble, rosa, fluffy, bomullskya og regnbua..
Sånn i kategorien: i am so happy i could shit rainbows...
Og ingen av bloggan e feil..
hver og en e på den plassen i livet, der utsagnan deres e riktig.
Kanskje har æ vært der, kanskje har æ bare streifa innom, enkelte
e så fjernt fra det som e mæ at æ blir helt satt ut.
Likevel, enkelte makte å berøre tankan mine, sette spor etter sæ.
Mye fordi man kan kjenne sæ igjen.
Og likevel, uansett korr sukkersøtt og rosa pastell andre klare å skrive i en blogg, så undres æ..
Kor e kjernen?
E det så rosa og mykt der dem står?
Eller e dem så sint og krass, så skarp i kantan hele dagen?
E det å la sinnet velte ut i en blogg ett pustehull, eller e dem sånn hele tia?
Ka vil det si å være så sint, hate verden, forakte alle som ikke e sånn som dem?
Æ blir aldri klok på menneska..
Hverken de som leve på en rosa sukkerspinn-sky, eller de som leve skarpt og svart..
Ikke de som leve i ei grå tåke hele livet heller..
Det eineste alle de forskjellige bloggeran hadde felles, va ordan.
Satt sammen forskjellig, likevel så va det de samme..
Det må være ett behov førr å bli hørt, eller sett..
Men stort klokere det blei hvertfall ikke æ..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar