Dem va så inderlig skjønn..

Æ finn ikke anna måte å beskrive dem på.
De gamle æ såg i helga.
Lørdagen va Torgdag før koret, og med utstillera, stands med alt mulig slags snadder.
Barnekrok der ungan fikk kosa sæ litt, og ungan hadde mulighet tell å
få malt ansiktan sine i mange fine motiv.
Vi i koret solgte møsbrømlefse, og kake i alle varianta.
Og loddsalget va formidabelt.

Egentlig så sku koret ha en sånn minikonsert, men med heile bassrekka borte så gikk det dessverre i vasken.
Bedre lykke neste gang...
Æ fikk gleden av å bære ut lefse.
Og det va en glede.
Så mange hyggelige menneska samla i ei kantine, så mange forskjellige aldersgruppa,
det blir nåkka helt spesielt.
Det e så koselig å se ei gammel dame sitte der og holde ett barnebarn i handa,
ikke før seinere gikk det opp førr mæ at det kunne like gjerne ha vært ett oldebarn.

Så mange av vårres godt voksne sammen med barn og barnebarn, og dem kosa sæ!
dem kosa sæ med mat og kaffe, samvær med sine og enkelte handla litt småtteri her og der.
Det va nån av de gamle som va heller skrøpelig, men samværet med familien fikk dem tell å blomstre opp.
Det va særlig to damer æ beit mæ merke i.
dem kom sammen, og det va bare de to.
Men de passa på hverandre, prata og kosa sæ, og va tydelig veldig goe venna.
Og når æ kom med maten tell dem så va de litt overraska, førr
planen va at de skulle hente lefsen sine når de hadde funne sæ en fin plass å sitte.

De to va egentlig på en måte dagens høydepunkt..
De tok vare på hverandre, de kosa sæ, de stråla av nåkka innanfra.
Omtanke og vennskap..
Og en veldig takknemlighet førr å ha blitt sett.
Ikke bare overflatisk, men æ såg dem, nok tell å finne dem, og
nok tell å bite mæ merke i dem.
Det va mye folk på besøk den dagen, men det e de to æ huske best..
Tru mæ, dem va nydelig...
Aldern va uvesentlig, rynkan va mange, men de va nåkka førr sæ sjøl..
Kanskje e det ikke så ille å bli så gammel likevel??
Ikke hvis de to e målestokken hvertfall.