Jada, æ har sett på det æ også.
Årets store happening i England, det kongelige bryllupet.
Egentlig ett mirakel, æ e vel den som e minst oppdatert på kongelige og kjendisan..
Sist æ såg nåkka va vel begravelsen tel ei viss Lady Diana..
Det e kun en ting å gjøre, ønske lykke til.
Mens æ satt og titta på tv, så kom æ tell å tenke på mine refleksjona førr nån år siden.
Altså, man starte med å bli forelska.
Så blir det gjerne ett forhold..
Etter ei stund blir folk kanskje forlova..
Da må man jo ende med å bli forgifta???
Og folk lure på kofførr æ ikke e nå tilhenger av ekteskap?
Njæh... æ treng ikkje presten tell å fortelle mæ om æ har det bra eller ikke.
Det toget e heldigvis gått førr lenge sia.
Når da de samme togan har en tendens te å spore av, så e det like greit å kjøre egen bil heller.
Ute e det definitivt vår, det lukte vår, det e de gyldne fargan på markan, fjorårsgress, gråsvart snø, det sildra og renn overalt..
Og i dag såg æ at til og med bjørketrærne e vakker på denne tia, de ytterste tynne kvistan og greinan ser ut som svarte blonder på avstand, ikke bare bjørka pynta sæ med egenproduserte blonder, men endel av de andre trærne hadde blondeslør, bare i andre fargenyansa.
Det e kun de eviggrønne trærne som ikke forandra sæ stort i så måte.
Men no framover vil det komme bittesmå lysegrønne skudd på gran og furu, nån av de skuddan har ei svak rødfarge.
Gå ut og plukk nån av de skuddan på grantrærne, og trekk en kopp te på dem..
Det smake vår, og sommerskog, og jul, alt i ett.
Kroppen e urolig førr tia, æ mistenke at det e våren som begynne å krible i beina på mæ..
Æ føle mæ litt som en vulkan, det koke og boble innvendig, og trykket blir bare større og større.
Hendern sku ha blitt brukt tell nå fornuftig, men i dag føle æ bare førr å bruke dem sånn litt uførrnuftig..på en måte... trur æ...
Det e heldigvis helg, og ka helga bringe veit man aldri.
Mine plana førr dennan helga gikk i vasken, så æ e litt usikker på ka æ skal finne på...
Det e godt å ta det litt med ro også..
Og snart har æ holdt mæ unna røyken i 4 uka.. æ klappe mæ sjøl på skuldra!
No begynne æ å tru at det verste e over, og at staheta mi betale sæ..
Æ krysse bare fingra og håpe at min sønn russepresten ikke gjør det helt store i helga, ikke mer enn han må hvertfall.
Å skjitt au, æ håpe han tar helt av!
Æ bare rømme fra fylket.. :))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar