Ett litt misførrnøyd hmpf!!!
Æ e ikke helt sikker på korr æ gikk fra b-menneske tell a-menneske, men æ like det dårlig!
Trua på at no va den der "ståoppgrytidlig"-perioden over va stor, men neida...
Det einaste positive e at en solfylt morran gjer sjelefred.
Det e nåkka skyat så sola blir nok å dukka bak skyan om ikkje lenge, men likevel..
Det e alldeles nydelig ute.
Det dukke stadig opp ett sitat førr tia:
om at man ikke skal la noen bli en prioritet i livet sitt om man kun e ett alternativ i deres..
Æ like det bare bedre og bedre.
Og æ leve mer og mer etter det.
Der man merke at man e bare ett alternativ e det bare å takke førr sæ, smile pent og takke førr turen.
Æ har sagt det før, det einaste man ikke kan sloss mot e likegyldighet, så det lar æ være.
Faren førr at man ende opp som likegyldig e nemlig stor når det e det man blir møtt med sjøl.
Og den veien skal hvertfall ikke æ gå.
Min vei skal ikke være kanta med rosa, men jammen skal den ikke være fylt med mer torna enn nødvendig heller. :)
Og jammen skal det ikke legges nåkka ekstra energi i å jevne ut humpan på veien heller lengre.
Det e godt å bli ferdig med ting, gjøre sæ opp ei meining, og vite at man har rett.
Æ unne alle å ha det godt, å ha daga med innhold, daga med fred i sjela, daga med godt selskap.
Det e sånne daga man vil ha sjøl også.
Men æ skal ikke være ett alternativ, eller nederst på ei lista over ka som e viktig.
Så lita nekta æ å gjør mæ sjøl, og så små vil æ ikke gjøre nån andre heller.
Det e fortsatt endel ting æ må få gjort, ting æ må oppleve mens æ har sjansen, i særdeleshet no mens æ vet at det e ei trygg hand der æ kan holde i.
Og sku no det skje at mulighetan blei borte, ja ja...
Det e ingen krise.
Muligens va det ei meining med det. :)
Æ stresse ikke med det æ ikke kan ordne tell sjøl.
Heldigvis så e man en prioritet i sitt eget liv, ikke ett alternativ.
Den perioden som kommer no framover har virka ganske lang ei stund, men det gikk plutselig opp førr mæ at den e jo kjempekort!
Det e ikke lengre snakk om mange mnd... det e kun snakk om uka.
Av en eller anna grunn så høres 3-4 mnd ganske lenge ut, 12 uka, da begynne det å gå fort!
Og på toppen av alt, det kan gå enda fortere om æ ønske det.
det e bare å krympe antall uka..
Snodige greier.
Det fine e at uansett ka som skjer så kommer man ut av alt nån erfaringa rikere, og litt klokere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar