Tirsdag i sollys

Det e sol ute.. ikke den blåeste himmeln æ har sett, men ett nydelig morralys..
I dag e heldigvis ting litt roligere enn i går, da gikk det meste i hundre.
Men utrulig nok, det gikk stort sett bra.
I dag går det litt mer i normalt tempo, æ har rusla i fjæresteinan en tur..
Av og tell e det den iskalde lufta som må tell førr å få ting på plass, det fungere dårlig med ett lunt hjørne.
Å sitte sammenkrøppen på en stein, med arman rundt knean, og se ut i været e ganske lett, i fjæra e det ikke så veldig mye anna enn lydan fra hav og fuggel som gir fra sæ livstegn.
Og sånn kan det godt være i dag.
Stille og rolig, med solgløtt, blå himmel, vindstilla, og en sjanse tell å hente sæ inn på alle måta.

Æ kjenne ett behov førr å ligge på magen, førr å puste, behovet førr å kjenne at kroppen e der.
Og æ vet at det får æ sjansen til, om ikke akkurat no.
I dag orke æ ikke tenke så veldig langt fram i tid, i dag får det holde at æ ser de nærmaste par dagan nærme sæ.
kanskje e det ikke så lurt å planlegge så mykkje, kanskje skal man bare la sæ flyte med strømmen i perioda?
Det e egentlig ganske mykkje æ  sku ha sagt, om alt mulig mellom himmel og jord, men førr en gangs skyld så skal æ la det være, og se ka som skjer..

Det e godt å ha det bra, det e godt å ha nåkka å glede sæ tell, det e godt å ha menneska rundt sæ som e sæ sjøl,  
menneska som lar mæ puste.
Det e godt å kunne nyte de små tingan i livet, såvel som de store, ikke sant? :)
Æ gjør som andre, æ bit mæ fast i det som e verdt å bite sæ fast i, og så lar æ resten være.
Det e bare å ha kontroll over korr hardt man bit, det skal helst ikke ende med sår.
Foreløbig har det gått bra.
:))