Vårherre bruke krone!

Og den viste han fram i går kveld.
Han må ha sendt ut både engla og alle han fikk tak i, førr nordlyset va voldsomt i går!
Vi sto to stykka uttaførr teltet vi jobba i ei stund og såg på nordlyset, og vårherre viste fram den breie veien, stian som bukta sæ, og sjelebrua fløtta sæ rundt.
Det va så rart før da æ kommenterte at nordlyset va sjelebrua te de som va borte, så samla han flere nordlysbua over målselv, og laga ei nordlys-krone æ aldri har sett maken tell.
Den va rett over hodet på oss, rund i formen, åpen i midten, og spissan på krona skinte i lilla, mens resten av krona va i grønnt og gult, de lyse nyansan..
Og den strålte ut lys, resten av nordlysbåndan trakk sæ beskjedent tebake over fjellan mens krona hang der oppe over hodan på oss!
Og sjøl om strålan flytta på sæ ut fra krona, så hang krona helt i ro, og den beholdte formen lenge..
Det e det rareste æ har sett..
Men han va vel bestemt på å vise oss hodepynten sin i går....
Og førr å toppe opplevelsen, så het bandet som spilte akkurat da "måneskinn"..
Ka e oddsen førr nåkka sånt?

Det blei en flott kveld i går, med masse goe opplevelsa.
Det dukka opp folk æ ikke har sett på ei stund, æ fikk klemme på en haug av de goe jentan som pleide å komme på puben før, og fikk knusklem av endel av de faste gjestan æ hadde der.
Militærguttan som jobba som vakter gjorde en super jobb, så i bunn og grunn gikk stort sett alt på skinna.
Æ og ei til dame tok ei utfordring fra bandet, og fikk oss hver vår t-skjorte.
Den t-skjorta kommer æ alltid tell å forbinde med nordlyskrona te vårherre ei aprilnatt i Målselv!
Æ e så glad førr at vi va to støkka som fikk stå ilag å se den, vi delte en fin opplevelse.
Vårherre tok nok fram juvelan i går mest førr hennes del, det va ho som trengte det mest.
Han sjøl hadde akkurat vært og henta en av familien hennes, så da kan man lure på om han prøvde å trøste i etterkant.
Himmelbåndan vifta over der vi sto, og vårherre hengte krona si over oss, mi tru e at det va førr ho som trengte det,
ikke førr oss andre.
Og neste gang æ kom ut, aleina, va nordlyset borte..
Det hadde flamma opp og lyst aller mest mens ho va ute ilag med mæ..
Siden Vårherre vifta med storkrona si i går kveld, så e det jo litt besynderlig at det bandet som skal spille i kveld ironisk nok hete "Vestlandsfanden"...

Æ akte å presse så mye positivt inn i denne dagen som det e teknisk mulig, med smil, goe små opplevelsa, små og store gleda, goklemma i massevis, godt humør og forvetninga om at det skal skje nåkka ekstra positivt snart.
Den følelsen har æ hatt i flere daga, det e nåkka som vente der ute, nåkka som e enda større og bedre.. kanskje e det dagan som skal få ett nytt innhold, av en anna sort??
Æ har litt den følelsen æ hadde som unge i desember, forventningsfølelsen..
Livet e spennanes!
Den som får levedaga får se ka som skjer, det e det æ tenke om saken. :)

La dagan bli levedaga, ikke bare daga dokker leve.
Og æ love dokker, æ har sett det sjøl,
vårherre bruke krone.
Sjøl om det ikke e ofte.