Fredag igjen??

E det nån som kan førrklare kofførr dagan går så fort?
No e det jammen mæ helg igjen, jobbhelg på toppen av det hele.
På mange måta håpa æ helga går fort, æ gleda mæ tell neste uke, og neste helg.
Det e ikke nå spesielt æ gleda mæ tell, anna enn nån daga fri, og ei frihelg.
Førrventningan mine e ikke så veldig spesifikk førr tia, det blir meir å ta tingan som de kommer..

Selvfølgelig e det ting æ ønska mæ, men akkurat no førr tia e æ veldig fornøyd med det jevne tempoet, de jevne dagan.
Det e greit at det ikke skjer så veldig mykkje, det har vært endel å ta inn i det siste.
Akkurat i dag e det en sånn dag der det e jevnt.
Sånn kan det godt fortsette tell i natt, når æ kan legge mæ.
Dagen blir nok god, med de vanlige små episodan av både pluss og minus.

Æ gleda mæ tell å få helge-besøk, det skal bli kjempetrivelig! Når det blir, e meir usikkert, men sånn plutselig va vel ordet som va sagt.
Denne dagen har allerede hatt flere pluss enn minus, og den e jo egentlig såvidt begynt. :)
Æ har ikke skuffa mæ sjøl med å ta en røyk, æ har faktisk begynt å få matlysten tebake, æ kose mæ med brødskiva med meierismør, æ får hyggelige hilsninga i hytt og pine, og i bunn og grunn så behøve man ikke leite etter det positive, det e der!!
Det dukke stadig opp menneska som gir mæ ny energi, som sprer glede rundt sæ, menneska som æ sett stor pris på.
Om livet va en vev, så vil sånne menneska bli vevd inn som lyspunkta, lyse felt som va strødd utover.
Og dagen i dag ville ha blitt vevd med de grønne fargan, fargan te sommarenga man danse i, og den store blå farga tell en stor og åpen himmel, den blåfarga som havet låne farga si fra.
Så kunne man avslutte dagen med å veve inn den dype blå, den som grense tell nattsvart, med stjernan strødd utover..
Sånn e livet enkelte daga, når man  ser etter de store gode tingan i  hverdagen.

Jada, det e daga der det ikke e like enkelt å se lyspunktan, men, den som leita han finn. :)
Det e vår, det e mildvær, det e lys, dagan blir lengre og lengre, og før vi får sukk førr oss så e det blitt fritt førr snø, og grønt i bakkan, med vårblomster og lys døgnet rundt.
Det e sånt som man kan gledes over!
Det koste så lite å kaste ett blikk og en takk oppover, ikke sant?
Livet har mykkje godt i vente, sjøl førr ei blondina som e halvveis i livet vil æ tru.
Da får man heller ta de store omveltningan som kan følge med, og de store avgjørelsan.
Te  syvende og sist kan man kun gjøre det man trur e best.
Og fortsette å spekulere på kofførr dagan går så fort.. :)