Store og små ting

Store ting.. og småting.
I løpet av den tia æ tilbringe våken så e det altså duverden så mye småting og endel store ting som rase gjennom hodet mitt.
Æ våkna faktisk i dag og det første æ tenkte va: æ treng jo ikke å vente tell i september med å fløtte!!
Æ kan faktisk hive mæ rundt allerede i Juli!
Æ MÅ ikke vente tell ut august...
Korr den tanken kom fra må gudene vite, men den va no der...
Og så va det å sette på kaffen, suse inn på nettet og begynne å skumme avisan..
Æ e og blir ett vanemenneske sånn sett.

Så e det inn på fjæsboka, og starte dagens raid, mens æ egentlig hadde tenkt å skrive om nå helt anna innpå her i dag, det sku bare sorteres litt..:)
Men, så kom det ett notat, som æ faktisk måtte dele sjøl, mye førr at æ kjente mæ kraftig igjen.
Det som handle om oss damer og sjøltilliten, og en eventuell mangel på den.
Den eneste biten der som ikke stemte va om de som ble overfantastisk i egne øya, æ har aldri vært der.
Det å være sin egen dommer, og jury, joda, der har æ vært heile livet.
Og ingen har kunna vært en strengere dommer enn æ sjøl.
Men no, etter at man e blitt godt voksen, og faktisk har alle feilan og manglan
 som man har trudd man hadde før, nu først kan æ med handa på hjertet si at æ føle mæ alldeles flott!
Jada, æ har en rasert kropp, like mye rynka som en rosin, men vet dokker ka??
Æ e mæ!
Æ e snart 45, og æ e vakker!
Og det e faktisk ett menneske i min verden som har fått mæ tell å skjønne det her no i det siste, æ har fått de mest usannsynlige kommentara\kompliment, som har fått mæ så lykkelig at æ nesten har vært på gråten!
Æ e IKKE modellpen...
Æ har ikke modellkropp..
Og akkurat derfor har æ nåkka som e vakkert..
Og etter å ha lest notatet så skjønte æ litt mer av endel kommentara fra småtassan i bardufoss, at det faktisk e gutta som foretrekke de damene som ikke bare sitt i ett hjørne å fnise..
No skjønne æ kofførr æ fikk kommentaren: "si mæ, ser du ikke at de står rundt omkring og sikle på dæ?"
Æ trudde det va bare tull æ!
Men ikke no lengre!
No har æ begynt å godta at det kan være sant, æ forstår det ikke, men æ godtar det.
Det handle jo like mye om at æ syns de æ e glad i e like vakker i dag, som de va førr 30 år siden, ikke sant??
Da hadde han vel rett da, han som lukta på mæ og syns det lukta godt, han som sku være med mæ hjem meinte det nok, og han som svirra rundt og ville jobbe ilag med mæ og ei tell på jobben hadde antagelig meir enn bare oppvask i tankan...

Og mens æ satt her og sorterte tankan om det å være godt voksen og faktisk attraktiv, så kom det en surmaga kommentar på det notatet, fra, ja selvsagt, en godt voksen mann..
Om at det såg ut som om notatet va skreven av ei dama, og kofførr det, og i det hele tatt..
Og æ tok bunntenning!!!
Det e sjelden at æ glefse tell folk æ ikke kjenne men det gjorde æ i dag!
La oss damene få ha den sjeldne solskinnshistoria vårres i fred!
La oss førr en gangs skyld få bygge opp sjøltilliten vårres, UTEN at det skal komme surmaga halvgamlinga som tydeligvis ikke unne oss den gleden!
Ja, æ blei forbanna.. og trøsta mæ med at de flotte modne vakre nydelige damene e smart nok te å styre unna sånne som han!

Æ kjenne MASSE sånne damer, i heile landet, korr heldig e ikke æ??
Det går nesten ikke en dag på jobb der ikke æ får klem hos sånne damer, det kryr av dem rundt omkring.
Heldige mæ har ett menneske som booste sjøltilliten min med jevne mellomrom,
ikke sånn at man tar helt av, men akkurat nok.
Æ forstår ikke, men godtar..
Det tok mæ lang tid å komme så langt..
No klare man å motta ett  kompliment med ett "tusen takk".. det tok mæ 35 år å komme så langt.

Damer?? Dokker E flott!!!

Det e no dokker går og titta dokker i speilet og svare mæ: "jepp Eva, det E æ!"