Ka gjør æ den dagen æ ikke har nåkka å skrive om??
Svaret kom nokså umiddelbart, "har du daga du ikke tenke tanka?"
Akkurat den replikkvekslinga der har æ tenkt mykkje på, førr egentlig har vi rett begge to..
Ho i at man tenke jo tanka hele tia, æ i at ja, men det e ikke alt man orke eller kan skrive om..
På veldig mange måta så e det skremmanes at andre har sånne forventninga tell mæ
Enkelte daga tar det kun ett øyeblikk å skrive, andre daga må man tenke og gruble nesten på hvert ord før man får satt dem ned på en fornuftig måte.
Antagelig e det sånn det skal være.
Å tenke igjennom ting før man kommer med ytringan e nok lurt.
No skal æ glatt innrømme at det hadde vært fristanes å komme kommentara i hytt og pine, slengt ut i alle retninga, bare førr å vise at man faktisk følge litt med i ka som skjer i verden.
Men førr tia så har vårslappheta tatt over, æ orke ikke.
Ka resten av verden måtte synes og meines og drive med e egentlig ikke nåkka æ syns æ verdt å bry hauet førr mykkje med.
Ikke no hvertfall.
Enkelte ganga e det helt greit å være i mi egne lille boble, der plassen e begrensa, og utsynet e uklart.
Enkelte ganga kan det være greit å bli beskyldt førr å ha pokerfjes, og at man e umulig å lese, det e ikke alt æ e villig å dele.
Enkelte ganga e det greit at æ ikke si ka æ tenke trur æ.
Det skal bli deilig å bli ferdig med denne arbeidshelga, den tredje på rad.
Fri mandag og tirsdag, to deilige daga der æ kan hente mæ inn igjen håpa æ, uten å må stresse med alt mulig anna.
Æ føle litt førr å sette på ett berg ved sjøen, der æ kan putte tanka og synspunkta i små bobla og kaste dem i vannet, se ringan de laga og se at de sakte synke nedover.
De einaste tankan som får være igjen e de som e fylt med håp, lys og varme, alle de mørke tingan havna i sjøen.
Naivt??
Muligens, men de mørke elementan får ikke spredd sæ hvertfall.
Det e ingen som ane korr æ gleda mæ te sommern.. te lyset og varmen og sola..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar