Alt det som e grått og vått og kjølig datt ned over oss.
Og æ fryyyyde mæ!
Jo mere nedbør, jo raskere forsvinn snøen.. :)
Det har vært ei nydelig helg værmessig, med varmegrader og litt sol, de som har hatt påskeferie har fått kosa sæ.
Og i dag e det 2. påskedag, og de fleste e kommet sæ hjem, eller på hjemtur no.
Æ har vært en tur på kaffebesøk i dag, og fått sett en ny liten bit av troms æ ikke har sett før.
Det fins mange nydelige plassa langs fjæresteinan i troms, det e det ikke nå tvil om.
Resten av dagen skal få lage sæ sjøl, æ har ingen plana om å gjøre stort, det e en velsigna fridag.
Kanskje får æ min tapre sønn tell å koble opp litt her sånn at det går an å se film, kanskje forsvinn æ med nesen i ei bok, kanskje ser æ film bak øyenlokkan..
Kanskje lage æ mat, kanskje ikke..
Æ kan gjøre alt det her, men æ MÅ ikke, som æ skreiv en gang tidligere. :)
Det man burde gjort va å ta sæ en tur i skogen..
En hvilken som helst skog.
Men førr tia blir blikket og oppmerksomheta dratt mot ett stykke natur æ passere på tur te jobb, dit vil æ hvertfall.
Hver gang æ kjøre forbi der blir lysten tell å stoppe større, og en vakker dag så gjør æ nok det.
Ett område med ei stor myr, nån trassige trær som har klora sæ fast utpå myra, den e kanta med skog, og kratt, og berg, og steina..
Det e ett område æ har sett kove i snøstorm, det har glitra i morradugg der, den har vært grå og trist i regnvær, og den har vært som henta ut av ett eventyr i dis og tåke..
Myra har nåkka som drar, nåkka æ må finne ut ka e..
Det e faktisk kun nån få daga igjen tell vi e i mai måned, det e no det skal begynne så smått å bli grønt.
De første trassige hestehovan blomstre, men du verden korr æ ser frem tell sløret av grønt på trærne, det lysegrønne, nesten usynlige som trærne kler på sæ først på våren.
Blir ikke været så aller verst i morra så e det sannsynlig at dagen blir tilbragt med å finne ut koffør myra kalle på mæ, rusle inn i den lille granskogen og sitte i mosen, eller å sitte på en stein i fjæra..
Det man har å gruble på kan man gjøre like godt der som nån andre plassa.
Å kle på sæ "eventyr-brillan" burde kanskje være ett krav av og tell, mine eventyr må leites fram, men alt tell si tid.
De kommer ikke trillanes av sæ sjøl, æ må ut å finne dem.
Eventyr kan man ikke tvinge fram, de e vi med de barnslige hjertan som finn dem lettest trur æ.
No e hvertfall påska over, det man ikke rakk denne påska får heller bare være.
Neste påske e ei anna historie, en anna plass, ett anna eventyr..
og mest sannsynlig ei anna myr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar