Onsdag med ord

Ordan vårres e viktig..
Både korrsen vi bruke dem, og innholdet i dem.
Det å sette sammen ei setning, spre ordan utover sånn at de får meining..
Vanligvis e den store utfordringa å unngå de store skrivefeilan, men det hende også at ordan havna i feil rekkefølge og dermed blir det motsatte av det som va tenkt.
Av og tell så har man så mange ord som egentlig vil ut, så mye å si, men det kan ikke sies..
Og enkelte ganga e man kommet dithen at det e ikke så mye mer å si.

Det einaste som e helt sikkert e at uten ordan så kommer man ingen vei.
Verden e blitt sånn at man holde kontakten med sitt og sine på nett og pr tlf, og da e det ofte at man skriv ei melding, sende en mail, skriv på chatten, skriv på msn..
Da e det om å ha ordan rett, plassert i ei sånn rekkefølge at de blir lest og forstått sånn som man meinte det.

Det fins de som e ekstremt flink å sette sammen ord, de som skriv sånn at absolutt alle kan lese og forstå meininga bak.
Æ bøye mæ i støvet førr sånne menneska.
I det virkelige liv e det ikke like enkelt bestandig å få sagt det man tenke og ser, så det hende at det blir sagt førr lite, og av og tell førr mye.
Og av og tell så kommer ordan tellbake og bit dæ i ræva når du minst venta det.
Æ love aldri mer enn æ vet æ kan holde, det har æ brent mæ på før..
Æ spør aldri nån om hjelp te nåkka mer enn en gang, skjer det ikke nåkka når æ virkelig treng den hjelpa så kan det bare være.
Æ  e kommet dithen i livet at æ godtar sjelden at nån glefse mot mæ, ikke uten at æ svare på samme måten.
Og æ e førr gammel tell å bli behandla som en unge..
Livet e førr kort tell å stå med hatten i handa.
Livet e førr dyrebart te å kaste det bort på ting man ikke får gjort nåkka med.
Da e det like greit å bare la det være, og heller bruke tia si på en anna måte.
Æ kler på mæ storskoen, drar jakken godt på mæ, og rusle videre langs veien.

Ei erfaring rikere, om den va aldri så blank på utsia så va det innholdet som va viktig.