En dypfølt takk

Takk førr atæ får lov å kalle dæ venn..
Det nærme sæ 30 år..
Takk for at du har lært mæ å tru på menneskan, når æ aldri gjorde anna enn å tvile.
Du som tok tak i mæ og rista mæ når det va behov førr det.
Du som gråt sammen med mæ, når æ va skikkelig nede.
Du som løfta mæ opp igjen i lyset når det va svart..

Vi har flira mer enn vi hadde godt av..
Vi har krangla så bustan fauk..
Vi har blitt skikkelig rasanes på hverandre, førr så å rydde opp i tingan.
Du har en evne tell å grave i sjela mi som ingen andre har, tell å finne mæ når æ har rota mæ bort..
Og du har aldri kommet etterpå og sagt: "ka sa æ?"
Du har aldri vært nedlatanes etterpå, når ting roa sæ..

Takk førr at æ har fått lov å være glad i dæ så lenge.
Takk førr at du vil dele dæ sjøl med mæ og andre.
Om det fins ett større hjerte i ett menneske tvile æ litt på, du har en hjertevarme som alle kan misunne dæ.
Den evnen tell å se folk som dem e, og å godta dem e unik.
Det fantastiske humøret ditt, pågangsmotet, innsatsviljen når du vil nåkka e unik..
Og likevel så e du så ydmyk, ovenfor de minste små ting..

Du har ei romslig sjel..
Ett enda større hjerte.
Og en varme som kan tine ka som helst.
Æ takke Vårherre for at æ fikk bli kjent med dæ, og æ takke dæ for at æ får lov å være glad i dæ.
Takk, Marit.
"Always remember i love you"