En kald fredag..

Det e kaldt ute.
Stiv kuling og regn.
Lauvet blir slitt av trærne.
Æ ser det ligg som en gulbrun masse bortover marken, i hauga under trærne i skogkantan.
På andre sia av fjorden e det ikke stort av åsen  som vises.
Det e den nederste delen, der det e bebygd.
Resten av åsen e borte i regn, skya, og nåkka ubestemmelig som fløtte på sæ.

Og fjorden e der, gråblå, og han vise tenner.
Nån få øyeblikk va det nån solgløtt, og husan på andre sia vistes i farga, jordan fikk ei antydning av grønt.
Tell og med skyan og regn blei opplyst ett kort øyeblikk.
Takk og pris at æ ikke har båt.. og at æ ikke e ute på havet i båt no.
Det må være en kald fornøyelse.
Kald og våt.
En fornøyelse æ trur æ står over.
I dag e det godt vær å være inne i.

Kroppen e frossen og stiv i dag, det e vanskelig å få varmen i sæ.
Leddan knirke og klage, æ har høst-kropp.
Takk og pris at det går over etterhvert.
No skal det sies at det va ett sjakktrekk å slå på ovnen her, den blei slått av i går, og ikke på igjen da natta kom.
Så morratemperaturen her va ikke nåkka å skrive heim om.
I kveld skal æ avgårde, men ikke på byen.
Kor-weekend står på programmet, det kan jo bli spennanes.

Her på straumøya e det ett stykke skog som har fascinert mæ i høst.
Oppi åsen, bak butikken ligg det området æ tenke på.
Der e ei salig blanding av gran, osp, bjørk og rogn.
Fargan der har vært ett lappeteppe av mørkegrønt tell lysgrønt, brunt og rødt, tell det knallgule som ospa har lagt inn av farga..
Skogen har vært en liten eksplosjon av farga der oppe, ei taus feiring av årstia.
Det har vært vakkert, tell og med i mine øya som ikke e overbegeistra førr høsten.
Kombinasjon av flere typa lauvtrær, og nåletrær har vært godt å kvile øyan på.

Og på turen tell Tverlandet skal øyan få kvile nån øyeblikk på ei stri og sta furu, aleina på en høyde.
Der resten av omgivelsan hennes e gulbrun, der står ho, irrgrønn.
På en måte glede æ mæ tell å se ho tell vintern.
Når bakken e hvit, skogen e naken og gråsvart, da vil ho fortsatt stå der like grønn, like rett i ryggen,
like stri.
Æ like ho..
Antagelig minne ho mæ om nån.
Æ e spent på om fuglan måle krefta med været i dag.
Det e mye å se førr den som vil.
Sjøl om det e fredag og litt kaldt...