Æ prise livet!

Æ gjør det!!
Midt oppi det triste og grå, da prise æ livet..
Takknemligheta e så stor-
Omgangskretsen e stor, og varm...
Vi vet alle at det e ingen selvfølge å ha det sånn.
Det vet æ også!
Og sjøl om æ e ett surrehode, æ tulla og rota og får ikke bestandig alt tell å klaffe, så har æ nåkka unikt!
En omgangskrets som e nåkka helt førr sæ sjøl.

Jo mer æ ser mæ rundt, jo mer sikker blir æ.
Æ fikk høre om en mann førr ei stund sia.
Han hadde vanvittige mengda med penga, og kunne kjøpe sæ akkurat ka han ville.
Men ekte venna, eller nån som va genuint glad i han førr den han va, nei, det hadde han ikke.
Kjøpt selskap.. kjøpt vennskap.. og kjøpt "kjærlighet"...
Og æ tenkte: Stakkars mann, du e fattig!
Lutfattig!!!

Man kan ikke få en spontan klem av en bank-konto!
Den dag i dag så tenke æ på han når æ knurra førr at æ ikke har råd tell å gå tell frisør, eller anna
tull æ har lyst på.
Æ e kanskje "fattig", likevel e æ mer rik enn han.
En telefon tidligere i uka gjorde mæ lykkelig flere daga, æ va savna..
En venn savna mæ, og va gla i mæ..
Og ringte bare for å prate litt.

Familie- slekt- nære venna- æ bytte aldri bort det for nåkka.
Sorg og glede går hand i hand gjennom livet.
Men mine sorga e ekte, mine gleda e like ekte.
Æ sku ønske æ kunne ha fått tilbragt nån daga sammen med den
såkalte rike mannen der.
At æ kunne ha fått vise han ka som egentlig va livet.
Kanskje ville han bare ha blåst i nesen, kanskje hadde han blitt sint..
Men æ unne alle å få oppleve en flik av det som e mitt.

Dattra mi pleie å si at livet e ikke bare en dans på rosa, det e også en løpetur på torna.
Ho har så evig rett..
Så æ har ofte tenkt på ho når æ har vært nødt å sette mæ langs veien førr å plukke ut endel torna.
En "time-out" langs livsveien e ikke så dumt av og tell.
Æ har favna full av rose, som alle har ett navn, ett ansikt- og ett smil.
Man kan ikke anna enn å prise livet da.
Æ sleppe å sette en pris på de rosen æ har..

Hviket æ trur e mer enn de rike kan si..