En kasse med vann

Den står her i stua.
En firkanta boks med vann i..
Og glassvegga.
Oppi der e det litt sand, nån røtter, nån planta, litt stæsj, og fisk.
Ingen skal komme og fortelle mæ at det e fullstendig optimale forhold oppi der akkurat no, hvertfall
hvis man skal følge boka.

Det kom ett nødrop fra mæ her førr nån daga siden om at det krydde med yngel
oppi mæra.
Heldigvis har naturen gått sin gang oppi der, og antallet e redusert tell bare halvparten.
Det e ikke nå grunn tell å legge skjul på at æ va ikke så veldig happy når æ såg sildstimen bakom bakgrunn i akvariet.
Det va temmelig tett med yngel der ja.
Den typen fisk som no har fått unga e sebraciklidan.

De ciklidan æ hadde før va munnrugera, så det blei liksom ikke så mange unga på en gang.
Det e da ei anna historie med disse ciklidan.
Dem legg egg.
Mange egg!
Og det blir mange unga av sånt..
Egentlig så va æ litt overraska over at dem klarte det, det e 4 malla oppi mæra, og dem e kjent førr å være glad i egg.
Så i bunn og grunn så e æ litt imponert over at dem klarte å berge eggan sine, ciklidan.

Ciklidan e fisk med "attitude", tydeligvis har dem satt sæ i respekt.
No har foreldran tatt med sæ yngeln fram i karet, de e ikke gjemt bak bakgrunn lenger.
Og sånn som naturen e, så vil nok antall yngel gå ned drastisk.
Dem får ikke mange sjansa tell å gjøre nå dumt, småtassan.
Sånn e det bare.
Ka æ skal gjøre med dem, ja det må fuglan vite.

No e det ei anna hoa som har ordna sæ ei grop under en stein,
det her lukte mer yngel.
da skal det bli mæ ett liv oppi der e æ redd.
Antagelig må æ bare leite frem ekstra-akvariet, og begynne sortering.
Og håpe at det e nån som vil ha fiskeyngel.
Det fine med akvarium e at det e en grei hobby førr oss som ikke vil ha husdyr med pels.
Sånn som man kan forlate nån døgn uten at det blir krise.

Det e faktisk veldig beroliganes å sitte å se oppi der, man stressa ned, og senke skuldran.
I dag har æ fulgt litt med de nybakte foreldran, sett korrdan dem har tatt sæ av ungan, og
æ må innrømme at æ e litt imponert over temperamentet demmes.
Her e det ikke nån andre fiska som får komme førr nært avkommet uten at de blir kjeppjaga.
Så her sett man no da, på en søndagskveld.. og glane oppi en kasse med vann..
Med tente lys, fred og ro, og har det no egentlig ikke så verst.
Ett pusterom fra livet ellers..
Det e ikke nån som vil ha sæ litt mer fisk vel??