Sendte du svaret med brisen?

Æ va på kirkegården her en dag..
Hørte du mæ??
Det virka sånn.
Det gir en fred i sjela å sette der, attmed steinan med navnan dokkers på.
Du vet nok at æ bruke å ta turen dit av og tell.
Slenge ræva ned attmed dæ.
Og skravla går..
Æ vet korsn sie du ligg på, så når det e nåkka som e litt hemmelig, så kviskra æ litt sånn at
ikke de andre får høre..

Det har skjedd at æ kunne ha sverga på at han pappa sto der og humra litt også tell mæ.
Du får alle hemmelighetan mine, du får som regel vite alt først.
Når det e nåkka æ strir med, ja da kjem æ tuslanes..
Det hende sæ også at æ syns du sukka tungt når æ kjem, litt sånn: "ka det no e førr nåkka"?
Æ vet jo at æ vil ikke få nån svar hos dæ, ikke sånn direkte.
Det e i bunn og grunn greit, det meste ordna sæ.
Kanskje har du en finger med i spillet allikevel?

Kirkegården e en god plass å være på.
Det e hvertfall ikke nå farlig der.
Og sist æ kom, og stilla dæ hundre spørsmål, så fikk æ jo svar på endel etterhvert.
At det ikke e bestandig æ like svaran e en anna sak.
Æ har ett par høns å plukke med dæ der, bærre så du vet det.
Æ hørte lattern din i brisen da æ gikk.

Kanskje burde æ ha snudd mæ og sett, førr æ følte det sto mange der rundt stein dokkers.
Blikkan kjentes i nakken, og det va godt.
I mitt indre kunne æ se dokker, han pappa holdte dæ rundt skuldran, og du holdt han Frank i handa.
Han Far og ho Mor va der.. og ho Tante..
Det va flere, men de va litt utydelig.
Det va garantert ikke meninga æ sku se, så æ snudde mæ ikke.
Men æ hørte ringlinga av lattern din, og han pappa som humra.

Det blir nok ikke så lenge tell æ kommer på besøk igjen,
førr å holde dæ litt oppdatert som æ bruke å si.
Æ vet jo korr nysgjerrig du e..
Te den tid så si æ som vi brukte å si te kverandre før:
Always remember i love you.