Opp som ei løva, og ned som en fell

Der har dokker mæ i dag.
En dag som ikke har vært spesielt trivelig.
Og stakkars mæ må bo ilag med mæ!!
Temperaments-utbrudd, irritert, amper, en skikkelig surlugg!
Æ like ikke det menneske der.
Så no har det vært nån grinate perioda i dag, der æ bare har slengt mæ ned og prøvd å trekke pusten.
Du snakker om "Opp som ei løva, og ned som en fell".
En skikkelig møllspist en!

Ikke kan man sette fingern på ka som e galt heller, anna enn at småting har gått galt, æ fant ikke det æ leita etter,
og at kaoset no e komplett.
Mest sannsynlig så e det en kombinasjon av rabies, pms, og en stor dose trollskap!
Æ gidd ikke engang å pynte på sannheta.
Korr lettvindt hadde det ikke vært å skylde på ei arm som verke, at æ e lei av å ikke kunne gjør nåkka, at dagan går sakte, at det meste heng i lufta, men det burde æ jaggu være vant tell no!
Så den kombinasjon av rabies og trollskap trur æ får være forklaringa i dag.

I morra e atter en dag, heldigvis!
Da skal æ tell byen, på Nav, og æ glede mæ tell å høre ka de har å si.
Kanskje har de en ny vinkel å komme med, æ håpe det.
Så, på kvelden e det kor-øvelse, det ser æ fram tell.
Nån tima med musikk, og ikke nå anna.
Det e jammen godt at det e i dag æ e lurvat, og ikke i morra.
Det e ikke så ofte rabiesen kommer fram, men en sjelden gang skjer det.
Takk og pris at æ har evne tell å kjeft opp mæ sjøl, og banke litt vett inn i en gammel møllspist fell.
Æ trur beinast at æ tar mæ ei brødskiva!
Med brunost!
"Vi får håp det bli likar i morra"